Reise skildring fra Uzbekistan og Moskva sommer 2000, av John Bothner.

Denne dagbok er skrevet under reisen, på min palm-pilot (lommedatamaskin). Teksten er skrevet på en ganske"verbal" måte, jeg regner med at leseren kan tåle enkelte "muntlige" formuleringer.

fredag 12 mai, Oslo

snodig afghaner på flyet
Landet i Moskva.

lørdag 13 mai, Moskva

bolsjoi bilett 40 usd svart
GUM flott (varemagasin fra 1800-tallet, Sandvika Storsenter blir liksom ikke det samme ..) !!
rød plass, vasil-katedral
spaserte rundt hele Kreml
Arbat, ny og gammel, her er det nok mer liv om sommeren !
metro: utrolig mange som løser kryssord eller leser boker, mer intellektuelt offentlig rom en i vesten, er vi mine intellektuell i vesten pga. vi ha mer penger (bøker er billigere enn kabel tv) ?

søndag 14 mai, Moskva

Kreml er flottest fra utsiden, ikke så spennende inne. kikene inne var for så vidt ok. Antagelig kjempekoselig om sommeren med utrestaurantene ved den ukjente soldats grav.
Bolsjoi teater- "Sleeping beauty" ok billett, jeg var ikke blitt lurt! Flott bygning!
4 sikkerhetsvakter inngangen til bygningen hotellet mitt er i ! Og jeg må legitimere meg og gjestelister blir sjekket hvis ny vakt som ikke har sett meg enda!

mandag 15 mai, Moskva

lang kø for å få levert passet på Usbekisk ambassade.. så dårlig organisering av arbeid er det lenge siden jeg har sett. Og en jente som var så fortvilet fordi de ikke ville hjelpe henne med visum av en eller annen grunn. Hun "måtte" besøke sin bestefar i Usbekistan. "ja njet jurist, ja programmist". (jeg er ikke jurist, jeg er programmerer.) søt var hun og, med en diger Linux bok stikkende ut av vesken hennes. 1.5 timer sto jeg der ved innlevering. Kjapt ved utlevering.Merkelig nok måtte jeg hver gang levere inn mobiltelefonen før jeg slapp inn. Tror de jeg har behov for å koordinere de andre som skal angripe/bombe/ettellerannet ambassaden ???
"kirkegården" for falne kommunist monumenter. Parken ovenfor Gorgy parken. Bildet jeg tok av Stalin statue: mur med gitter og piggtråd i bakgrunnen, monument som symboliserer hans ofre. alle steinene er med forskjellige ansikter. Ikke alle kommie statuer er fjernet fra gatene, jeg har sett en av Lenin, men en del er tydeligvis flyttet hit.
Endret fly billett. En dag tidligere enn planlagt til Tasjkent. Det var gratis, men sto en stund i kø, 30 min. Når det var min tur fikk alle de bak meg i køen beskjed om at nå gikk hun for dagen. Så måtte de hoppe over i de andre køene! Tydelig at service er for de bak skranken, ikke kundene! Men hun var hjelpsom mot meg, men bysk! Som normalt er i "service"-sektoren her.
Unge jenter mer elegant kledd her enn i Norge. Når man har mindre penger så er kanskje det ytre viktigere? S kjørte kanten er i snitt litt kortere enn det jeg er vant til / enn det er vanlig i Norge.Noen av helene er litt høyere enn vanlig hjemme.
Ringte kusine Mimmi og sa hei.
Georgisk restaurant, nå har jeg endelig smakt khachapouri, slags pita med ost. Kommende snacks fastfood i vesten fra USA, opprinnelig fra Georgia. Forferdelig med en fugl i bur som piper/synger hele tiden, de synes selvsagt det er flott, jeg synes del er jævlig/kitsh. Men god mat.

Tirsdag 16 mai, Moskva

Lenin mausoleum, og andre graver bak ham ved Kremls murer. Måte bestikke en vakt med fem dollar for å komme inn med min sekk. Jeg hadde ikke tid til å deponere den.
Langs Tverskaya gaten. Innom museum for revolusjonen. Masse kommie greier fra 1917 til i dag.
På hotell for sove et par timer. Pratet litt med en fyr fra Horten, Robert. Ungarske foreldre Norge 1965. Fikk sovet ca. to timer, hvilte resten.

natt til onsdag 17. Mai, Moskva

ga bort en metro billett til overs til etasje damen. Så haik/drosje. Han skulle bare ha 11 dollar, men han måtte ganske raskt fylle bensin, med selvfølgelig delvis forskudd fra meg. Snill fyr, ga med et ikon av "jomfru" Maria i fyrstikkeske størrelse. Eks-bokser, nå trener, og stiftet familie, jeg ga ham mer enn avtalt, så ble jeg kvitt rublene. Hyggelig fyr!
Langs motorveien grupper av opp til 20 jenter som bydde seg frem. "Supermarked" spøkte jeg, det synes han var ustyrtelig morsomt. Sa det samme litt senere.Prostitusjonen er her tydeligvis vesentlig større volum. Det viste jeg jo for så vidt.
Han hadde vært på ferie til Israel. Jeg gjetter det er et av de få steder utenfor østblokken hvor noen kan Russisk. Evt. er det kanskje naturlig å sosiologisk sett inkludere Israel i Østblokken …

onsdag 17 mai, Tashkent

Landet i Tashkent tidlig om morgnen.
fly til Nukus gikk først 18:00 så hele dagen i Tashkent sentrum. Kom i prat med noen jus studenter. En av gågatene heter "broadway". Gjett hvilket samfunn de ønsker å etterligne materielt. Nevnte at foreldrene bestemmer brud, er det slikt i Norge og, spurte de. Jeg forklarte at det er svært mange grunner til at folk gifter seg (ikke bare "love", som de trodde), men nesten aldri avhengig av foreldrene.
fikk en meget bra lunch for halvannen dollar, på "broadway".
uvant varmt, må søke skyggen hele tiden. Slutt på moskva-været!
jeg må selv foreslå drosjepris, fem dollar var tydeligvis for mye, de er fornøyd med tre og. [Enda senere fant jeg at og en halv dollar var mange fornøyd med!]
Vekslet 50 usd, fikk en enorm bunke sedler, orket ikke å telle, avtalte 625 som kurs, reelt fikk jeg når jeg telte på kvelden 540, dvs snytt på 7 av 50 usd, høy snyte prosent. En litt dyr lærepenge!
På flyplassen traff jeg Bakhodir Rakhmonov. Hyggelig fyr, ph.d. jobbet i Environment comittee of Uzbekistan, center of ecology of water management. Jeg fikk teft for at han var en interessant kar, så jeg spurte om han ville sitte på i bil som jeg regnet med å leie for morgendagen (elendig bussforbindelse til Monyak, tidligere havneby ved Aral.).
jævlig mas på at alle skulle forte seg med innsjekkinga og om bord stigningen. Så en time før flyet lettet. Senere hørte jeg at grunnen var at Russisk president Putin kom på besøk, av sikkerhets grunner skulle flest mulig ut av terminal bygget.

Flagg, Usbekistan:

torsdag 18 mai, ARAL

Bakhodir, ph.d. møtte opp med sjåfør. Etter avtale.
kjører til Monyak, tidligere havneby, nå ca. 180 km fra havkanten.
før max -10 om vinteren nå -40. Klimaet er ødelagt av kommunismen!
Monyak var opprinnelig på en øy. Påstand, men tror det er noen misforståelser, i alle fall var den på en halvøy.
for øvrig nevner boken min at havet hadde begynt å synke i alle fall på 1800 tallet. Hvis det er riktig, var jordbruket allerede da litt over naturens evne.
stoppet på veien for å tisse, Bakhodir pekte da på det som var igjen av litt togay-skog, mye mer før langs elven. der hvor jeg ikke så elv i det hele tatt, sa han den tidligere her hadde vært fem km bred.
først et reservoar som var viktig for byen, tidligere flystripe ++ nå viktig vann, men ikke noe nytt vann fra elve denne våren. Vann er tydelig viktig å ta vare på, når de setter en hel flystripe under vann, fordi det passet best med terrenget …. !
så det lokale markedet. Bakhodir og venner kjøpte fersk fisk og en and.
så en kort tur innom forsknings stasjonen og så ble en annen fra universitetet med, Boris etnisk koreaner, gruppe som ble tvangsflyttet av Stalin fordi han ikke så forskjell på koreanere og japanere.
både Boris og Bakhodir tok fri den dagen, syntes tydelig at det var kult å henge med meg, passet meg bra, siden Bakhodir hadde mye interessant å fortelle. Boris kunne ikke noe engelsk.
viste meg vann rense anlegget for byen, han tappet selv en kanne til seg selv, han hadde selv analysert vannet i kanalene, ville ikke drikke det!
traff og der en fransk-marrokaner som arbeidet der i ti dager. vann og data spesialist. Typisk franskmann.
så krigsminnesmerke som ble laget for havet sank, minnesmerket var plasser der bølgene skulle slå mot noen klipper. To franske jobb-turister var der, pratet litt med jenta, hun var forresten italiensk.
lunch ved kafé ved siden av et kombinat (kommunistisk fabrikk-kollektiv), dvs. her en fabrikk for hermetikk, så ut som den var virksom.
kom inn en mann som var leder for en kolkos (kollektiv bruk) i nærheten. Han nevnte at nordmenn var kommet for å kurse i havbruk, tror jeg. Noen skulle sendes til Norge for videre trening. Må være i de små reservoirene de har igjen. Dette er snålt!
Kompisen til kolkos lederen smattet utrolig mye under spising. For øvrig spiser man stekte fiskebiter med hendene. Bena legges på bordkanten eller gulvet.
spurte Bakhodir om privatiseringen av land, det hadde ikke skjedd enda, jeg spurte hva presidenten mente, han hadde snakket for privatiseringen av land, men ikke noe hadde skjedd enda. Bakhodir sa at folk var veldig konservative, det tok tid å endre folk, fremdeles var de påvirket av den kommunistiske ideologien.
svært lite reklame å se i dette landet, dvs. en stund til markedsøkonomi utvikler seg.
så videre, vei gikk på gammel havbunn, samme med relativt ny landsby. noen av beboerne var kazak, så en yurt de hadde bygget i landsbyen, livet hadde vært fint før, fortalte en middelaldrene mann, nå dårlige.
så noen gamle rustne fiskebåter. tok en del bilder, bl a en merkelig flytende fabrikk.
videre til et nytt reservoar, denne på den gamle havet, ca 16 kv. km. de hadde bygget en syv km lang voll, ca to - tre m høy. Ikke en promille en gang av den opprinnelige Aral-sjøen.
så til markedet igjen, så til forsk stasjonen, hvor vi spiste, stekt fisk og and. Begge vanndyr, dvs. alt ville dyr er ikke utryddet! Godt faktisk!
Tok farvel med B, så kjørte sjåføren meg tilbake til Nukus. 60 USD for hele dagen, og da var det blitt sent.

fredag 19 mai, Khiva

Samme sjåfør kom, jeg spurte om først dra til Konya-Urgench i Turkmenistan, ikke så langt fra Nukus. Han kjørte til noe som kanskje var rådhuset, en fyr ble med han ut, sammen fortalte de at det var umulig uten visum. Jeg bestemte meg da for den opprinnelige planen: dra til Khiva.
dro til khiva.
vesentlig bedre hotel standard der.
drosjesjåfører henger rundt hotellet, for å kjøre meg til Bukhara. Jeg reiser visst motsatt retning av det andre turister gjør.
hvilte litt, så spaserte litt omkring.
pratet en del på kvelden med hyggelig Italiensk ektepar, Maximillian og Vanna, fra Milano. Han hadde lignende ideer som meg om islam og Midtøstens kultur.

lørdag 20 mai, Khiva

Så hele khiva, flott gammelby men litt sterilt for menneskeliv. Om fem år det kanskje mer uzbekisk bruk av byen. Vekslet dollar i basaren, mye løfter om over 700 i kurs før en likevel ender på 700. Og den siste hundrelappen i sum får jeg ikke uten å virke gnien. Det er penger for dem, de regner riktig med at jeg ikke gidder å krangle på det (ca. 2 kroner). N� begynner jeg � bli rutinert, n�r jeg teller pengene og noen hyler "militsia" (politiet), s� lar jeg meg ikke distrahere. Jeg lar meg ikke bl�ffe, skremme, selv om pengeveksling utenfor myndighetskontroll ikke er lovlig (men en n�dvendighet med de store kursforskjellene).
på kvelden praten med italienerne pluss et israelsk ektepar. Hun spurte hva vi mente om israelsk hær fordi når hun reiste fikk hun alltid kritikk for ha Israel gjorde. Maksmillian støttet henne, men der begynte jeg å bryte inn, nevnte bl a Libanon erfaring jeg hadde. Hun og jeg hadde en del diskusjon, hennes premisser bygget på fordommer og følelser, mine på fakta og rasjonalitet, selvsagt ... :-)
de spurte om hvor i Israel jeg hadde vært, nevne Palestina/Vestbredden og Vest Jerusalem, nevnte "miashiarim", at de hadde urenslige, ja akkurat som iranere svarte hun da! da forklarte jeg et par ting.... senere gikk jeg og la meg, ønsket alle god natt , hun inviterte meg å besøke dem i Israel, det var jo hyggelig, men hennes hensikt var vel og kanskje at jeg hadde vart for mye bland arabere? Å forklare sekulære Israelere at det man husker best fra Jerusalem er disse skitne/innavlede (tro meg, det er de!) ortodokse jødene er de vel ikke akkurat så veldig begeistret for …

søndag 21 mai, på vei mot Bukhara

bomtur til Toprak Kala.
Forlot drosjen midt i ørkenen, stoppet/haiket buss som skulle til Bukhara.
Hyggelige passasjerer. Nysgjerrige. En billig og treg buss for de fattigte. Noen andre busse kjørte forbi. flere kontrollposter underveis, vise pass osv.
drosje til hotell, som absolutt var beste standard hittil.

mandag 22 mai, Bukhara

Første hele dag i Bukhara. Som i Khiva ser ikke moskene til å bli brukt særlig til religiøs aktivitet, mest salg av suvenirer.
veldig rent i gatene, nesten sterilt, selv i smugene, og litt hullete asfalt i noen gater.
Undervisningen på skolen: 2 timer russisk pr uke 3 timer engelsk, fortalte en 13 årig gutt . Russisk blir gradvis fortrengt til fordel for engelsk.
flere suvenir selgere enn turister, men de er relativt hyggelige, særlig kvinnene.

tirsdag 23 mai, Bukhara

pratet litt med en gjeng etnisk russiske jenter i tenårene, de bodde i Samarkand. en av dem kunne litt fransk, en annen litt tysk. Jeg lovte å ringe dem i samarkand. (det fikk jeg dessverre aldri gjort)
"Star" syv år gammel jente var relativt flink i engelsk, hadde kun lært engelsk på skolen, veldig søt, ga meg pressang selv om det var hennes fødselsdag. Hun kunne russisk, tadjik, uzbekisk, fransk og engelsk, fortalte hun. Antagelig etnisk tadjik.
la merke til at politiet jaget bort to gamle menn i litt skitne klær. Senere ble en del gater forbudt å gå i. Tysk gjest, prime minister ble jeg fortalt, ikke president Karimov. Senere: ikke prime minister, men liten parlamentarisk delegasjon fra Tyskland.
Så dukketeater på kvelden, sangene på uzbekisk/tadjikisk, talen på engelsk. Traff og noen amerikanske fredskorpsere, underviste i engelsk i Bukhara. Nevnte at det hadde vært et par tyrkiske skoler i Usbekistan, med tyrkisk pensum og læreplan. De var i følge disse amerikanerne ganske bra, men var blitt stengt av myndighetene. De ville ha fullstendig tanke kontroll, alle andre hensyn var underlagt det.

Ektepar som nyter sin te (bildet"stjålet fra nettet):

onsdag 24 mai, Bukhara

veksle penger hos den hyggelige fruen ved Registan.
så et veldig flott mausoleum vest for Registan, 1000 å gammel, meget sogdisk innflytelse på den. Bilder jeg "rappet" fra nett:

emirens sommer palass, ca 1890, russisk bukara stil.
så til mausoleum til Nakshband en sufi grunnlegger fra middelalderen (sufi er en mystisistisk retning innen islam). Folk betalte et beløp, så leste en fyr opp en bønn, og ba gud velsigne dem. Som avlats handelen i , middelalderen i Europa (nesten).
Så Chor Minor, de fire minareter. Jeg ble låst inn fordi hun trodde alle turistene hadde gått. Var innelåst i minst et helt minutt.
Tanita Tikaram spilles i en madrasa! Maken til sekularisering. Og det er ikke første gang jeg hører pop-musik i en madrassa.
Generelt: flere turister har kommet til Bukara i dag, sammenlignet med tidligere dager.
Smakte på disse bærene på disse treene, gode, søt og vannholdig, antagelig det boken kaller mulberry.
Feiret bursdagen med både tsjekkisk og tysk øl.

torsdag 25 mai, på vei til Samarkand

tull med drosje fra Bukara. F�rst rot med at en annen skulle kj�re, og s� annen drosje, selv om jeg hadde betalt 10 dollar i forskudd pga. bensin ... s� den andre kj�rte halveis, og klaget s� p� d�rlig �ye ... denne formiddagen var jeg mild sagt irritert p� dette landet (og meg selv) ....
alle nye biler er koreanske, Daewoo, dvs. de har en fabrikk i Andijan.
Samarkand, Registan:flott scene på utenfor, til konserter. U tsidene er flotte, holdt ved like. men insidene, har mye å gå på.
Også her er en del av minaretene skjeve, det er og noen av veggene. I løpet av århundrene, har tydeligvis grunnforholdene endret deg.
En ny gruppe jenter ville fotograferes sammen med meg. Først deres kamera, så med mitt.
Traff amerikanske ekteparet jeg hadde først møtt i Khiva. Ble igjen fotografert sammen med dem av nevnte jenter.
Pratet en del med amerikanerne, ikke "typiske" amerikanere.
Så traff jeg igjen mine Canadisk-Katalanske venner. Spiste for tredje gang middag sammen. Interessante folk. Slo folge sammen halvveis til hotellet. Sa ha det, gikk så videre alene i mørket.
Gikk forbi bar med musikk, og folk som danset. Ble vinket inn, matte først drikke et par glass vodka med mennene, så danset en del med folk. Svært hyggelige folk i ymse alder. Invitert ved langbordet til damene, den ene 24 år i dag. Mange av dem arbeidet i registan som souvenir selgere. Svært plutselig sa alle takk for seg, og gikk.
Den ene av gutta hjalp meg/fulgte meg til hotellet. Hadde vært leiesoldat for russerne i Tjetjenia i høst. Viste meg alle sårene, bla kulehull i brystet. Hadde sluttet, 14 dollar dagen var det ikke verdt. Han var eneste Uzbeker han visste om.

fredag 26 mai, Samarkand

Litt dårlig form, treg med å komme meg ut, På slutten av dagen får jeg mistanke om at jeg ikke liker pollen i Samarkand.
Får sendt et ebrev til fam, venner og kollegaer. Må ut med fem dollar for en treg og ustabil nett forbindelse. Spør superhotellet om det lar seg ordne med en dagstur til Penjikent i Tadjikistan. Det lar seg ordne, 30 USD, de hadde turister der t.o.m. i dag. Det tyder på at det er relativt greit, jeg kan t.o.m. ordne det selv, antar jeg. Sener på dagen ser jeg litt Sogdiske ruiner i Samakand, bestemmer meg for å droppe Penjikent, Da får jeg kanskje tid til Termez i stedet.
Så på Sogdiske ruiner og en flott original Sogdisk freske i museet. Fresken er fra år ca. 600-700 etter vår tidsregning.

Så Ulug Begh observatoriet. Artig.
Jævlig mye politi i dette landet, tydelig at den høyt elskede Islam Karimov har behov for å kontrollere.
Så et området hvor mange Timurider, og andre var gravlagt i diverse mausoleer. Populært gravlund og i sosialistisk tid.

lørdag 27 mai, Samarkand

bank stengt, glemte at det er lørdag. vaktmannen bekreftet st også filial i Termez gå dollar på visa-kortet.
sener på dagen klarer å dele to femti sedler i mindre men 100 seddeler er de kresne i, de skal være svært strøkne.
Har fatt følelsen av å være fattig, jeg har lite lokal valuta, og mindre dollar og stengt bank ....
Gur Emir, Timur og families mausoleum. Siden lørdag mangle lokale og, de gikk faktisk ned på kne og ba. Og han som drepte 17 millioner mennesker! Menneskene lærer ikke, sterke menn som Stalin og Timur respekteres for deres styrke.
så et museum, jeg så det historiske, elendig engelsk tekst. en jente spurte faktisk om hjelp med å rette opp feil. jeg hjalp henne med det verste. et avsnitt var om hvor genial og sterk Timur var. Propaganda. Hun trodde på det og, da jeg sa at han drepte 17 mill, og kvinner og barn, så var det fordi han måte lage et imperium. hans skjebne eller noe sånt. de virker svært politisk naive.
traff mine catalanske/ kanadiske venner igjen. Hadde en hyggelig prat.

søndag 28 mai, på vei til Termez

Ikke helt i form, kom derfor sent avgårde.
Leide en minibuss for 10 usd til shakrizabz. Som taxi trodde jeg men det virket som om et par folk ventet på at en tur skulle bli "subsidiert".
shakrizabz var middels interessant. Timurs hjemby, med statue selvfølgelig etter Islam Karimov.
Sp�r noen ved en slags bussstasjon om noen har lyst � kj�re meg til Termez. De blir litt paffe, en melder seg. "Hvor mange timer, hvor mange dollar?" De sier "35 usd for en 5 timers tur", jeg ber om � f� se bilen har endelig l�rt at her betaler man for antall hestekrefter, dvs. hvor mange timer ... ber om � f� se under panseret, herre gud som om jeg har peil, hva gj�r jeg ikke for � trekke ut forhandlingsprosessen ... motoren ser ikke helt j�vlig ut, kurrant, jeg kommer nok frem i dag med den. Vi blir enige, og setter av g�rde for � finne en kompis eller fetter eller noen, skal v�re 2 sj�f�rer s� de har noen � prate med, pluss at en kan sove mens en kj�rer, de skal jo tilbake samme veien !
En del av turen var svært varm, 40 til 45grader.
og enda varmere foran i bilen. Følte motoren slet!
fremme i Termz, jævl… varmt, grusomt, men litt bedre dagen etter, evt. jeg mer akklimatisert da? aircon på rommet i alle fall.
vekslet 100 usd til Sum. jeg skulle ha 68000 sum, han ga meg først 54000, ble fortvilet over at jeg faktisk gadd å bruke 20 minutter på å telle, tydelig at noen utlendinger ikke orket det. Resten er hjemme sa han, som om det var grunn til at eg burde akseptere et slikt lavt beløp. først når jeg 20 dollar seddelen frem , skjønte han at jeg ikke godtok noe så latterlig. da hentet han oppgitt (nesten) resten. 400 manglet fremdeles, antagelig fordi han gjettet rett i at det dreit jeg i. Litt "gebyr" er vel ikke urimelig …
Mange russere i denne byen. Rart å se innfødte europeere og innfødte uzbekere side om side dvs. omtrent lik (lav) økonomisk tilstand.
Ble tatt av en tysker for å være tysk, han beklaget veldig når han skjønte han hadde tatt feil. Jeg fikk en sjanse til å prate tysk, det var litt moro! Lenge siden. Fire tyske journalister, skulle besøke alle "stanene", inkludert, hvis Allah ville, Afghanistan. Var forundret over å treffe en turist her i Termes, og fra Norge da gitt!

mandag 29 mai, Termez

Fremdeles en dag med problematisk mage....
Dro til banken for å første gang heve litt dollar på visa kortet. ble sendt inn til bankdirektøren/ styrerommet. De hadde ikke "strykebrettet" og heller ikke skjemaene til å gjøre det. De så interessert/nysgjerrig på visa kortet, "forundret" over at jeg kunne be om fem hundre dollar på grunnlag av det. En i Tasjkent på telefonen som pratet engelsk forklarte jeg måte til en nabo by eller Tashkent. De på kontoret var fryktelig lei seg over at de ikke kunne hjelpe meg, bekymret for om jeg hadde nok penger. De ga meg en praktbok (lagret i safen) om distriktet, den type man gir notabiliteter som er på besøk!
Den yngste av dem (kunne litt engelsk pga. studier i Tyrkia) kjørte meg rundt og viste meg litt, pluss prøvde å hjelpe meg med flybillett dagen etter. det gikk ikke. En annen kompis prøve og. De skulle få bankdirektøren til å hjelpe til ved å ringe senere. det måtte utsettes,
men når jeg gikk til flykontoret helt alene, så fikk jeg i alle fall et ettermiddagsfly for dagen etter.
Han yngste forklarte stolt at han skulle fly til Tashkent om tre dager for å lære det med visa kort pluss utstyret. Så når banken i Termez om en uke eller to for første gang begynner å akseptere visa kort , så skylder det nok primært mitt besøk! Fremskrittet gjør utrolig fremskritt takket være mitt nærvær, puh …. :-)

tirsdag 30 mai, Termez

så restene av buddhistisk kloster Faioz-Tepe. Passe interessant.
Rett ved siden av klosteret en radar stasjon dvs. det var ca. 10 stykker av dem, her holder man øye med Afghanistan! Jeg hørte gevær ild i det fjerne! Taxi sjåfør sa det var uzbekiske soldater. Antagelig skyter de på alle som kommer for nære grensen! Ingen flyktninger, ingen narko, ingen Taliban her, takk!
Fly tilbake til tashkent! Deilig mildt vår-vær der!
første hotell var bom. de kunne ikke registrere utlendinger. Betyr at standarden har falt og at myndighetene ikke eier hotellet lenger?
Neste sted ble det slåssing om meg : ba taxi kjøre til plass foran hotell Rossia. Der skulle husmødre stå å tilby bed & breakfast. Det stemte fullstendig. De hadde en bil klar. Det virket fornuftig det de kunne tilby, jeg satte meg inn. Da kom en slags politi og fyren prøvde å kjøre unna, men "politimannen" slo kølla i radiator grillen eller lignende. Fyren stoppet, mens en haug med husmødre '"kastet" seg over "politimannen" . voldsomt bråk, så roet det seg, så videre. Tydelig at daglig leder av hotell rossija ikke har forståelse for konkurranse og det frie marked! (Hvor ville jeg ikke bo på hotell Rossia: disse store og utslitte sovjet-hotellene er som regel ganske ufyselige, å betale 50-70 UDS for noe som ikke er værdt 10 kommer ikke på tale!)
En av døtrene kjørte meg til sentrum senere på kvelden. Veien stengt i 2 min pga. at presidenten passerte. "Å for en mann sa hun!", tydelig stolt. Hun var ca 20. Politisk naiv, eller hjernevasket?
De spiller "Nur al Ain" (egyptisk pop) og på broadway! Og en meget bra plov på en av "restaurantene"! Humør på topp! Broadway er slang navnet på en av hovedgatene.

Reise dagbok onsdag 31 mai, Tashkent

Håpløs mage. Humøret er synkende …
Orket kun en tur i banken for mer dollar.
tur til Ferganadalen kanselleres, selv om jeg har kjøpt fly billett.

torsdag 1 juni, Tashkent

Føler meg fremdeles elendig…
Nesten bare på rommet.

fredag 2 juni, Tashkent

Bedre! særlig etter 5 bananer!
kl 1500 kom jeg avgårde, kikket på gamlebyen chor so. Dette var definitivt sentral asia, lite sovjetisk her!

lørdag 3 juni, Tashkent

siste dag i sentral asia. Sov lenge. Formen ok. Var på et kunstmuseum. 1800 russiske adelsportretter og litt Sogdisk. Sistnenvte så definitivt litt ariske (historisk begrep, helt uavhengig av nazistisk missbruk) ut. Ikke så rart, sogderne og dagens iranerne og dagens europeerne er jo beslektet.
på kvelden ut på flyplassen. Tollen gikk greit. Litt "skummelt" i pass kontrollen, hun spurte om hotell bevisene, og jeg som hadde bodd "ulovlig" de siste dagene, dvs uten å registrere meg hos myndighetene! Jeg spilte litt dum og ga henne de to dokumentene fra Salom byrået som hjalp meg med visum. Hun ga seg etter en titt på det, da var hun passe fornøyd. Kvinnelige betjenter er mer petimeter men mindre korrupt? Kanskje bra jeg valgte hennes kø?
Vente hallene for fly innen sovjet har på trynet standard. Trebenker og ikke toalett. og for en brysk service, ikke et smil å se blant personalet.og måten man blir behandlet som en sau, fy faen! Her er ikke kunden i sentrum! Ikke gått an i vesten!
noen har faktisk med en bikkje med i kabinen. Ikke i bur under turen. Nå skal jeg høre den pipe/bjeffe i et par timer, sukk.
Og for en køkultur! Dvs det er ingen.
Nå kom faktisk inn en med en åpen bøtte med fersken.
nå er jeg kanskje litt gretten.
Men et lyspunkt: en helt ny Boeing 757! Ikke en møkkete og ekkel Illusjin-fly!

søndag 4 juni, Moskva

de ventet faktisk på meg når bussen fra flyet nåde terminalbygning, "to Norway", right? Mens jeg snakket med mor og far på telefonen. Litt forbauset over at jeg hadde visum. Kanskje alt hadde ok og uten visum for å bytte terminal? de losjet meg i alle fall delvis i gjennom, fikk gratis transport med egen minibuss til neste terminal. Dvs en del av flybilletten.
sitter på marmorgulvet i Moskva og venter på flyet. Midt på natten.
Pratet litt med Trond, hadde ikke lagt seg. Eigil svarte ikke. Andre tør jeg ikke ringe så sent. Per og Nathan derimot hadde en fin ettermiddag i Cupertino i California.
Pratet med noen russere fra Samara. Nevnte at jeg vurderte Volga tur neste år. Fikk visittkortet til den ene, eget firma som lager tre dvs vindu og dør karmer. Nettopp ferdig med en ferie i Barcelona.
Fly til Oslo 1030.

GENERELLE BETRAKTNINGER

Alle Sovjetiske byer har:

park med tivoli og vann en kan leie "tråkke båt".
krigsminnesmerke for 41-45
revolusjonsplassen, typisk navn som er i ferd med å bli endret

Ellers:

Alle stopper på rødt lys, her følger folk reglene. Politistat. Også nøye med å stoppe opp ved veisperringene.
Alle bad i sovjet har servanten ved siden av badekaret, en kran man svinger i mellom.
De som ser meg bruke palmen, spør ikke hva den kan benyttes til, bare hvor mange dollar den kostet!